Kunst og samfunn står i forhold til hverandre. I vårt samfunn lager kunstnerne stort sett den kunsten de selv ønsker å lage. Idealet er å være fri og ikke-kommersiell. Man lager ikke kunst for å selge, men ambisjonen er å lage god kunst. Kunstnere stiller ut på gallerier og arbeidene kan bli solgt eller de blir ikke solgt. Kunstneren kan søke om stipend og kan få eller ikke få stipendet.
Før var det derimot slik at det var oppdragsgivere som bestilte et kunstverk hos kunstneren.
Det kunne være kirken, konger, fyrster eller et rikt borgerskap som ville ha bilder og skulpturer til å ha i kirker, i slott, i palasser, i hager og villaer.
På 1700 tallet skjedde det en endring. I romantikken oppstod kunstnerrollen slik vi kanskje fremdeles tenker den: kunstneren som fri og uavhengig, som står utenfor samfunnet og dermed ser verden på en ny og annen måte enn de fleste andre, som er genial og som arbeider utifra inspirasjon. Og kanskje samtidig den ensomme, ulykkelige og fattige.
Damien Hirst: For the love of God |
Den engelske kunstneren Damien Hirst problematiserer
både kunstnerrollen og hva kunst er. Han har mange ansatte som lager mange av arbeidene sine som han selger for høye summer.