Salongen

Hva er god kunst? Hvem definerer hva som er den gode smak?

"Salongen- arena for den gode smak" er en utstilling som vises på Stenersen. Dette er ikke den grensesprengende og banebrytende kunsten som blir fremhevet i kunsthistoriebøkene, men den type malerier som ble stilt ut på Parisersalongen i Louvre på slutten av 1700 og 1800-tallet. Dette var kunst som borgerskapet likte. Høyest status hadde historiemaleriene, de store scenene, deretter kom portrettene, landskapsmaleriene, sjangermaleriene og stilleben. Maleriene hang tett i tett, over og ved siden av hverandre på veggene som var malt i mettede farger.
Slike malerier og denne måten å stille ut på vises på denne utstillingen. Mange av disse maleriene hang en gang på veggene i de bergenske borgerhjem. Etter å ha stått nedstøvet mange år i et magasin på kunstmuseet, er de blitt restaurert og stilles nå ut på nytt.
Modernismen brøt tvert med denne tradisjonen.
Hvordan ser vi på disse bildene i dag? Hva synes du?

Det var fint å se denne utstillingen sammen med Hanne Borchgrevink sin modernistisk inspirerte utstilling.
Det er også fantastisk fine omvisninger vi får. Tusen takk!

Hanne Borchgrevink

Vi har sett Festspillutstillingen av Hanne Borchgrevink i Bergen Kunsthall.
Vi så malerier i store og små format hvor motivet var det samme på alle bildene: abstrakte husformer i ulike farger. Det var ikke malt detaljer og ofte brudt med perspektivlovene. Fargene var sterke gule, røde, grønne og blå, sammen med mange ulike gråtoner. Omviseren fortalte at kunstneren ofte brukte mer tid på å se på maleriene enn å male dem. Dette er bilder i modernismens tradisjon og hun kalles gjerne en nymodernist. Inspirasjon til husene på bildene er ofte hus som kunstneren har sett i virkeligheten. Men de er så abstrakte at de åpner opp for våre egne assosiasjoner og tolkninger. Hva er et hus?

I en av salene kom vi liksom inn i maleriet. Rommet var malt i farger vi kjente igjen fra bildene: gulvet og den ene veggen var sterk gulgrønt, en vegg var svart og de to andre veggene var i to ulike gråtoner.

I en annen sal var svære husformer malt direkte på veggene. Det var som om vi stod midt i en gate med husene rundt oss.

Bergen Kunstmuseum

På torsdag fikk vi en omvisning på Bergen Kunstmuseum, Lysverket, om temaet hvordan mennesket er malt på ulike måter gjennom kunsthistorien. Dette handler om ulike måter å visualisere og forstå virkeligheten på.
Bildet "Kampen for tilværelsen" av Christian Krogh ble malt i 1890. Det viser en bygate en vinterdag, der en flokk kvinner og barn er stimlet sammen for å prøve å få tak i et stykke brød som blir delt ut fra et vindu. Vi ser liksom et tilfeldig utsnitt av motivet, som om det var et "snapshot". Menneskeflokken fortsetter utenfor bilderammen. Dette er med på å forsterke det realistiske uttrykket i bildet. Bildet er laget innenfor realismen, hvor kunstnerne ville skape debatt, være samfunnskritiske og få publikum til å få øynene opp for negative sider ved samfunnet. De hadde få medier og kunsten kunne brukes slik som reportasjefoto brukes i dag. Publikummet som kom til kunstutstillinger på den tiden, tilhørte borgerskapet, og de visste kanskje ikke engang, eller ville ikke vite om det, at folk i byen deres sultet. De ønsket å se vakre landskapsbilder og interiørbilder og syntes dette bildet var provoserende.
Når vi ser på bildet i dag, uten å kjenne til hvilken samtid det ble laget i, blir vi gjerne slått av det vakre i bildet, de fine blåfargene satt opp mot gulfarger. Vi blir imponerte over hvor realistisk formspråket er, hvor vakkert det er malt.
Omviseren sammenlignet dette bildet med et maleri av Adolph Tiedemann, som også er laget i et formspråk som virker som en fotografisk gjengivelse av virkeligheten. Men vi så store forskjeller i måten å male på. Christian Krogh brukte synlige malestrøk, mens Tiedemann malte med ørsmå strøk slik at fargeovergangene er helt jevne og usynlige. Han komponerte menneskegruppen fint innenfor bilderammen, som et iscenesatt fotografi. Han idealiserte menneskene, for å vise frem noe vi kan være stolt av, den norske kulturen. Vi var fri fra Danmark, men i union med Sverige. Kunsten ble viktig for å finne frem til den norske identiteten. Dette var nasjonalromantikkens store prosjekt.

  

Omviseren snakket om hvordan all kunst en gang har vært samtidskunst. Kunsten forteller mye om den tiden det ble laget i, samtidig som den forteller om kunstens historie, kunstens ulike funksjoner og kunstnerrollens utvikling.
Christian Krogh var en viktig samfunnsdebattant og ville med dette maleriet få frem urettferdigheten i samfunnet. Tiedemann har også vært svært viktig for Norge, men på en annen måte.

Sunflower seed

Den kinesiske kunstneren Ai Weiwei ble arrestert av kinesiske myndigheter i begynnelsen av april.
Samtidig har installasjonen hans "Sunflower seeds" vært vist på Tate Modern i London.
Installasjonen består av 100 millioner solsikkefrø som fyller gulvet i turbinhallen i museet. Solsikkefrøene er laget av porselen, støpt i en form og deretter håndmalt, slik at de ser ut som ekte solsikkefrø. Beboerne i en kinesisk landsby har laget frøene, noe som har tatt dem over 3 år.
På avstand ser det ut som en stor masse med småstein e.l., men når man plukker opp og studerer frøene, ser man at de alle er malt individuelt. Dette kan stå som symbol for mennesker; det individuelle mennesket og de store menneskemassene. Mao skal ha sagt noe slikt som at: "jeg er solen og dere er solsikkefrøene som skal blomstre." Andre referanser til solsikkefrø, er fra da han var barn. Han ble tvangsflyttet sammen med faren til landsbygda, i forbindelse med kulturrevolusjonen, og husker at de spiste solsikkefrø som snacks.
Han har også tenkt på de som laget disse solsikkefrøene, at dette kan bli noe positivt for dem.

A Weiwei er en konseptkunstner. Han velger materialer og medium utifra hva han vil uttrykke. Han er utdannet innen kunst, arkitektur og film.

Han har også kritisert myndighetene i Kina via blogger. Samme dagen som jeg fortalte klassen om Ai Weiwei, leste vi i BT at han skal stille ut i Bergen neste år. Spennende!



Kilder: Kunstreisen i NRK og BT